Plutselig hjertestans er en av de vanligste dødsårsakene i dag. Hvert år behandles 13 000 nordmenn for hjerteinfarkt og hvert 40. minutt rammes noen av sykdommen. Nesten 4 av 10 av de som lider av plutselig hjertestans er i yrkesaktiv alder, og når det skjer er tiden av stor betydning. For hvert minutt som går etter hjertestans reduseres sjansen for overlevelse med 7-10%, men hvis det gis hjelp i løpet av de tre første minuttene, øker sjansen for overlevelse til opptil 75%.
Å få rask hjelp ved hjertestans har tidligere vært et problem ettersom de fleste er berørt på steder hvor det verken er helsepersonell eller hjelpemidler, for eksempel hjemme eller på jobb. Det eneste som kan få hjertet til å slå igjen, er en hjertestarter, også kalt defibrillator, men de har tidligere bare eksistert i pleie og i ambulanser. Imidlertid har hjertestartere nå blitt mye enklere å bruke og er tilgjengelige på mange offentlige steder og arbeidsplasser. Noe som har gitt stor effekt de siste årene da antallet overlevende nesten har doblet seg.
Det som skjer ved plutselig hjertestans er at hjertet slutter å pumpe og blodsirkulasjonen brått avtar. Over jo lenger tid et hjerte fungerer feil, desto vanskeligere har det for å begynne og pumpe normalt igjen. Derfor er det veldig viktig å få hjertet i gang igjen raskest mulig. En hjertestarter fungerer ved at den gir hjertet et elektrisk støt som gjenoppretter hjertefunksjonen og forhåpentligvis vil det begynne å slå normalt igjen.
Dagens hjertestartere er utviklet for å kunne brukes også av personer uten opplæring eller utdannelse innen førstehjelp og livredning. De gir tydelige instruksjoner og gjør automatisk vurdering om et støt er nødvendig. De fleste hjertestartere guider brukeren ved hjelp av klare stemmeinstruksjoner som går gjennom bruken steg for steg. Om noen rammes av et hjertestopp slår man på hjertestarteren, tar av den rammede på overkroppen og fester elektrodene på brystkassen i henhold til instruksjonene. Deretter gjør hjertestarteren en analyse for å bedømme om et elektrisk støt er nødvendig. Hvis det anbefales en defibrillering vil hjertestarteren fortelle dette og knappen for et strømstøt vil blinke. Hvis den ikke anbefaler et strømstøt, kan ikke knappen trykkes inn. Uavhengig av om hjertestarteren anbefaler et sjokk eller ikke, bør den berørte personen få hjerte-lungeredning (HLR). Det øker sjansene for at hjertet starter igjen og reduserer risikoen for mangel på oksygen til hjernen. Hjertestarteren fortsetter å gjøre en analyse og forteller stadig om det er behov for flere støt og mer HLR.
Med flere hjertestartere og mennesker som kan ha hjerte- og lungeredning, kan mange liv reddes på arbeidsplassen. Å forberede seg ved å skaffe seg en hjertestarter og trene de ansatte øker sjansene for å overleve fra 5 til 75%. En enkel innsats som kan redde mange liv!